Anmeldelser av konserten på Ultima.
Aftenposten:
Stor konsert opplevelse: Det Norske kammerorkesters utlegning av Helge Ibergs gedigne Mahler-dialog: Himmelsk! Hudløst. Men hudløst er ingen utfordring for musikere som tør, som kan stå alene som solister! Ibergs konsept ga en kveld som aldri vil glemmes!
Ballade:
Universelt og tidløst! Det umiddelbart mest spennende med Ibergs nye, atonale musikk var det klanglige: Kontrastene mellom skimrende, lyse klanger på den ene siden og det dype og dunkle på den andre. Det er et fascinerende spektrum av klanglige fargenyanser han får ut av sitt instrumentarium. Musikken begrenser seg imidlertid på ingen måte til statiske klangflater. Tvert i mot veksler de utholdte klangene stadig med mer bevegelige teksturer, fulle av kontrapunktiske linjer og hypnotiske eller meditative rytmeostinater.
Det mest imponerende med Det Norske Kammerorkester er egentlig ikke alle de flotte soloprestasjonene fra hver enkelt musiker, men at de fungerer så usedvanlig godt som enhet. Skal én musiker likevel trekkes frem, må det bli altfløytist Cecilie Løken for sin suverene solo i Ibergs “Le soir d’automne”. Terje Tønnesens fiolinsolo var, som alltid, energisk og oste av kvalitet, og pianist Christian Ihle Hadland spilte med stort teknisk og musikalsk overskudd i det nye repertoaret. Kveldens ubestridte stjerne var likevel sanger Marianne Beate Kielland. I Ibergs verker viste hun at hun behersker ny musikk på en ypperlig måte, men det var Mahler-tolkningen som virkelig tok pusten fra publikum. Mot slutten av “Der Abscheid” tror jeg det var flere i salen som skulle ønske det varte “Ewig… ewig…”.
Kulturspeilet:
Dette ble en konsert av helt ekstraordinær karakter. Det var fascinerende å oppleve hvordan musikken til Mahler og Helge Iberg og kinesiske dikt fra Tang-dynastiet ble vevet sammen til en helhet.
Klaverkonserten var absolutt den som interesserte mest. Her hørte vi spennende musikk hvor klaveret delvis anrettet musikken alene, delvis i samspill med de andre instrumentene. Verket var tydelig inspirert av amerikansk minimalisme, et krydder som spisset oppmerksomheten. Marianne Beate Kiellands praktfulle mezzo lød himmelsk når hun blandet seg med en altfløytes dype klang. Dette partiet i Le soir d\’automne var et av kveldens store høydepunkt.
Det er ikke første gangen vi opplever at Det Norske Kammerorkester gjør noe slikt. Gjennom tidene har de vist at det går an å tilføre klassiske verk en ny dimensjon ved å legge til nykomponert musikk, klanger og/eller en ny setting. Møtet melom Gustav Mahler og en norsk samtidskomponist ble til en absolutt spennende kveld.