«Nowhere Men» på Kristiansund Operafestival
Usedvanlig flott mottakelse på Kristiansund operafestival.
Foto: Birgit Fostervold
«Man spisser ørene når Iberg får tonene til å kollidere mens han samtidig leder oss trygt helt til mål»
NORDMØRSPOSTEN, Roger Hagen
— En uforglemmelig kveld i Kirkelandet kirke med Lars Saabye Christensen og Helge Iberg, der Beatles' musikk møter poesien.
Ved flygelet sitter Helge Iberg, som har skapt og arrangert musikalske variasjoner over Beatles’ sanger. Han har komponert innenfor hele det klassiske spekteret, og her beveger han seg mellom jazz, tradisjonell klassisk musikk og elementer fra samtidsmusikk. Han er tro mot originalmaterialet, samtidig som han lar flygelet fylle det store kirkerommet i Atlanterhavskatedralen med behersket melankoli og dybde – akkurat slik diktene til Saabye Christensen og Beatles’ låter fortjener.
En drøy time, en onsdagskveld. Det var verdt det. Jeg var litt rikere da jeg gikk derfra enn da jeg kom. Det blir en sterk femmer på terningen.
«TIDENS KRAV» Kristiansund. Lisa Botterli Flostrand
Iberg, som kan skilte med Spellemannprisen sin på peishylla hjemme, har gravd seg ned i The Beatles sitt univers. Grunnstoffet har blitt nøye studert, og med spektakulær kreativitet og musikalitet fikk vi høre variasjoner (og muligens en del improvisasjon?) over kjente og kjære Beatles-låter.
Pianisten gjorde et helt riktig trekk fra start og fikk publikum interessert fra første tone. Men, hva var det vi fikk høre nå, egentlig? Var det surt? Konklusjonen er nei. Det var verken feil eller surt. Jeg er på tynn is om jeg skal påstå at det var atonalt og i tolvtonesystemet, men helt på bærtur er jeg neppe. Man spisser ørene når Iberg får tonene til å kollidere, mens han samtidig leder oss trygt helt til mål.
Lars Saabye Christensen vil være kjent for de aller fleste. Gjennombruddet hans kom da han utga romanen «Beatles» i 1984. Dette er altså grunnlaget for den røde Beatles-tråden gjennom konserten med «The Nowhere Men». Det er ingen tvil om hvorfor dette er en høyt meritert forfatter. Uten å foreta en dyptgående diktanalyse, vil nok de fleste på et eller annet tidspunkt bli grepet av måten Saabye Christensen klarer å forklare hverdagslige situasjoner med sine unike synsvinkler, bruk av metaforer og fortellerteknikker.
Det er helt tydelig at Saabye Christensen og Iberg treffer sitt publikum. Mens diktet «Farmors hår» siger ut av høyttalerne, høres også lyden av publikum. Noen ganger av latter, noen ganger av snufsing mens noen gråt stille.
ROBERT SKEIDE, facebookanmeldelse
Dette vart eit fantastisk møte med The Beatles i ei totalt ny tonedrakt som er vanskeleg å definere.
Men assosiasjonane var mange, frå ekte hardingfeleklang, men både Griegsk kromatikk og Sinding dukka opp i mine øyrer, og ikkje fritt for fransk impresjonisme også. Ein salat blanda av mange stilartar framført på flygeltangentane av Helge Iberg, ein fantast i ei spennande klangverd med tette klangar, og strofer i stigane og fallande sekvensar, over heile klaviaturet.
Men over allt kunne man høyre dei mange kjende beatles-melodiane det vart «improvisert»? over! Eller er det arrangement/fantasiar over Beatleslåtane? Vakkert og spennande i alle fall.
Pianisten var aleine med musikken, men heile konserten veksla mellom diktopplesing frå ingen ringare enn Lars Saaby Christensen, som er ein beatleskjennar av dei sjeldne. Og dikta han framførte var frå nesten heile hans produktive periode, og det genuine her, var at musikken passa som hand i hanske også til stemninga og karakteren i lyrikken. Fantastisk å få dette på «nært hald» med nesten fullsett kyrkje!