En intellektuell

er en som ikke tror alt han leser. Særlig hvis det er andre intellektuelle som har skrevet det

Den kritiske offentligheten

er dominert av ulver, enda den burde være dominert av ugler

Den evige terror

Det minste felles multiplum av alt som lønner seg

Enkle løsninger

er farlige, sies det.

Å si at enkle løsninger er farlige, er vel en ganske enkel løsning

Sunn fornuft

det aller viktigste ved den sunne fornuften er at den inneholder erkjennelsen av

at sunn fornuft ikke er nok

Tvilens

spore er (tvilen på) vissheten, dens innerste vesen er tvilen på tvilen.

Tvilen er en uavbrutt søken etter visshet

Essens

En kjerne av ubestikkelighet i personligheten.

Kunst

kan oppstå når eksepsjonelle talenter utfolder seg.

Gründeren

vil formulere et behov som han kan tilfredsstille. Kunstneren vil forme verden i sitt bilde.

Den kunstneriske samvittigheten

 – en indre tillit til en absolutt referanse utenfor en selv.  

Konseptkunst

De flyktige distinksjoners og de oppmerksomme byråkraters kunst

Å speile samfunnet

Hva er det vi ser i speilet? Overflaten. Bare den

Humor?

– Jazz er opprør, sa kulturministeren i åpningstalen

Kjendis

Liten egenvekt gir stor oppdrift

Evolusjon

Loven om naturens iboende jævelskap

Religion

Kraftverk eller bombe

Det godes idé

Den beste (eneste) måten å forsvare det godes idé på, er å utfordre dens erobrere. 

Alt – henger (ikke) sammen

Natur

Det fins tomme klisjeer som fylles av sannhet når noen som står deg nær blir borte. Planeter slukner og verdener opphører. Det er lyse minner som gjennombores av smerte, og massiv tomhet i hver eneste lykke du blir vitne til.
 

Men naturen får liv, blir plutselig nær og betydningsfull.

Naturen er ikke flyktig, ikke påvirket av tjaset og maset. Naturen stiller ingen krav og lar seg heller ikke imponere. Naturen er seg selv, uutgrunnelig og evig. Alltid der ute – fortrøstningsfull og nådeløs. Absolutt værende, helt og uforklarlig.

Mesterverkene i musikk, litteratur og filosofi nærmer seg en slik natur.

Upåvirkelige av den støyende samtidigheten, evige seg selv som trærne i skogen. 

Humanisme

 er en uavbrutt søken etter Gud (…) 

- den umulige fullkommenheten som åpenbarer vår ufullkommenhet

som lar oss forstå at vi ikke er triviell natur (nødvendighet),

som gjør oss i stand til å ønske noe bedre

og som forvandler vår utilstrekkelighet til mening

Hva eller hvis Gud er (JHWH), er ikke opp til oss

men er opp til

Gud

er opp til

vår kompromissløse tvil

vår utilstrekkelighet

vår desperasjon og drøm

(hengivenhet)

vår ulykke og vår ensomhet i livet

(håp)

vår ærefrykt

vår gode vilje

er fremdeles ikke nok

men muligens et stykke på vei,

i riktig retning?

eller så langt vi kommer

er humanisme

Barndom

Ingenting er så trygt som lyden av mor når hun brer ut det nystrøkne sengetøyet